En boks full av vinterglede

Litt tidligere i vinter hadde jeg opprydding på pulten min. Det gikk plutselig an å se at det var ei bordplate under alt rotet. Og midt i rotet var denne esken. Var på veg til å kaste den da jeg plutselig oppdaga at den hadde noen fine kvaliteter. Skikkelig solid, er den. Og så hadde jeg netopp fått noen vakre papirer i posten. Det maååte bare bli en eske full av vinterglede.

Hadde tatt noen flere bilder av den også, men uvisst av hvilken grunn fikk jeg ikke lagra dem i rette formatet. Må nok studere litt mer på Elements finesser for RAW-filer og konverteringer.

Men nå kom ungene inn fra ekspedisjon trening og krever en smule oppmerksomhet i form av kveldsmat. Det blei visst en hel ekspedisjon siden mildværet har laga flom over løypa og omvegen var heller lang. Lure som de er fikk de ordna seg skyss heim med noen som bor i en helt annen retning....

Heisann!!

Veldig kjekt at du kikker innom. Her har det jo vært heller musestille veldig lenge. Ikke har jeg vært sur og ikke har jeg vært syk. Men blogging, det har jeg ikke gjort de siste månedene. Ikke fordi det har mangla på vilje - tid, derimot, det har det ikke vært. Og grunnene til ikke-blogginga er både i flertall og attpåtil ganske gode. Men lysta, den har vært der. Så kan jeg jo håpe på at det blir mer nå når dagene blir lengre og sola varmer både det ene og det andre i løpet av dagen.

Om det ikke har vært mye blogging, så har det heller ikke vært mye hobbylering. Noen kort har det blitt det siste halve året, men de har forsvunnet ut av huset før kameraet rakk å komme i nærheten av dem. Og det betyr også at kameraet heller ikke har vært alt for flittig i bruk...

Kanskje noe av grunnen kan anes i Goethes kloke ord: "Ingen ting er verd mer enn denne dagen." Jeg har tenkt som så: at det kommer nok flere dager, andre dager, og da kan jeg kose meg med kortlaging og fotografering. Så har jeg brukt alle dagene som har vært til noe helt annet.

Mye har nok familien fått. Ikke minst av kjøring både hit og dit. De tre etterkommerne våre begynner å få rett så aktive liv. Og nå på vinteren har jeg oppdaga ei side jeg ikke har ant så mye om. Alle tre synes det er utrolig morro å gå skirenn! De genene har de i alle fall ikke fått fra meg! Jeg har aldri hatt startnummer på meg. Men våre tre, de går hjerne to renn hver helg! Da blir det ikke mye tid igjen til egne syssler, for det er klart at jeg vil være med å se. Og morro er det jo når de går fort og er fornøyde både med konkurransen og med plasseringane sine. Og det må jo innrømmes at jeg har med kameraet ganske ofte.... Men sannelig er det vanskelig å få gode bilder av sånne aktiviteter.

Kortet over her har blitt til i løpet av vinterferien som straks er over. Det skal ut på reise til varmere strøk. Ei flott jente på 18 som bor i Spania og som jeg er så heldig å være fadder for, skal få det.

Og så håper jeg at jeg plutselig kommer til å legge igjen et spor eller to til på bloggen om ikke alt for lang tid. Nå skal jeg over tunet og skravle litt med noen som reiser østover i morra.

 Takk for at du kikka innom og ha en nydelig kveld!