... med livstegn og liv på bloggen. Igjen! Kjenner jo ikke igjen oppsettet lenger. Må faktisk bli kjent med min egen blogg.
Det betyr at det er tid for å gripe fatt i en utfordring jeg ikke hadde venta. Det hender jeg trur veien ligger rett og fin forran meg og så har den plutselig forsvunnet ned en bakke eller rundt en sving. Og der er det jo mange muligheter for overraskelser. I dag var det altså redigering av bloggen.
Herved skal det bevisese at jeg fremdeles får til blogging.
Siden sist - en gang tidlig i vår, da jeg våkna opp fra vinterdvalen og inspirasjonen strømma nedover meg - har det skjedd mye. Mange kort og prosjekter er laga og gitt videre. Og noen har jeg til og med rukket å ta bilde av før de fôr ut døra.
Det betyr at det er tid for å gripe fatt i en utfordring jeg ikke hadde venta. Det hender jeg trur veien ligger rett og fin forran meg og så har den plutselig forsvunnet ned en bakke eller rundt en sving. Og der er det jo mange muligheter for overraskelser. I dag var det altså redigering av bloggen.
Herved skal det bevisese at jeg fremdeles får til blogging.
Siden sist - en gang tidlig i vår, da jeg våkna opp fra vinterdvalen og inspirasjonen strømma nedover meg - har det skjedd mye. Mange kort og prosjekter er laga og gitt videre. Og noen har jeg til og med rukket å ta bilde av før de fôr ut døra.
Sånn som dette som havna hos en konfirmant. Lagde flere av lignende slag med både metalltape og embossingfoldere. Veldig kjekt!!
Og det skal komme flere bilder. Men de bør nok lagres i et mindre format. Lastinga tar litt lengre tid enn min tålmodighet tilsier.
Siden det nå er bevist at blogging framdeles går an, skal jeg gå ut å finne beis og kost. Må nytte finværet og sette litt farge på huset. Dessuten har jeg noen vinduer det hadde vært kjekt å få i gjennomsiktig tilstand...
Ha en strålende kveld. Jeg kommer plutselig tilbake :)
