Så hopper vi inn i hverdagen igjen...

... etter fantastisk fine dager på stølen.

Vi reiste ut med både ett og hitt palmehelga. Fyrte opp huset og fant det best å sove heime. Ikke minst fordi det var utsikter til pinnekjøttmiddag hos farmor søndagen. Men mandag, da pakka ungene og jeg det siste og reiste tilbake til stemor og snø. At stemoren overlevde er mer enn jeg begriper. Det var minus 13 de fleste morgenene ... Jeg tar det som et bevis på at våren kommer.

Noe så fanstastask vakkert. Ikke skyer på himmelen og etter hvert god lunk i huset. Ingen av oss ønska oss noe mer. Jo, at gubbeluren ikke kunne være med er alltid dumt, men kyra og sauene må ha stellet sitt. At ei av kyra varta opp med skikkelig jurbetennelse var i alle fall ikke etter boka. Gubben måtte pent holde seg heime mer enn planlagt.

Likevel har vi fått gått på nydelige skiturer. De to største ungene gitt på Mykkeltveitveten en av dagene, mens minstemann og jeg tok en litt kortere tur i strålende sol på bakglatte ski.

Vi har spist middager ute og hoppa har vært mange, lange og med spektakulære landinger. Landinga etter hoppet over her kjentes, for å si det sånn. Men det går heldigvis fort over.

Ny uke og fotballsessongen står for døra. Når bare snøen kan skjønne at vi vil ha vår.

Ha ei strålende uke :).

Påskesol og stemor

I går var vi på stølen for første gang i vår. Gravde veg til do og vann. Fyrte opp og kokte kaffe. Spiste boller i solveggen og bare koste oss. Nå vil ungene aller helst reise ut snarest rå. I morra blir det for å sove der :). Men først må vi feire gubbeluren som blir ett år eldre. En liten feiring til frokost. Etterpå skal ha i skogen og dra fram tømmer, mens vi drar til fjells.

For første gang på mange år skal jeg ha fri hele påska. Deilig å ikke måtte gjøre noe annet enn å være sosial og så litt praktiske ting da. Deilig å kunne nyte påskedagene med radio og god bok. Kameraet skal lades og brukes ganske flittig. Foreksempel skal jeg ta bilde av en nydelig stemor som blomstrer frisk i ei potte ved stølsveggen. Den har ikke helt fått med seg at våren pleier å komme litt seinere der ute :). Godt med sånne vårtegn.

Nå er det tid for å klippe håret til minstemann og så skal det nok leses "en meter eller to" før han sovner.

Ønsker alle en god påskefeiring. Håper dagene blir til velsignelse for deg :).

En boks full av vinterglede

Litt tidligere i vinter hadde jeg opprydding på pulten min. Det gikk plutselig an å se at det var ei bordplate under alt rotet. Og midt i rotet var denne esken. Var på veg til å kaste den da jeg plutselig oppdaga at den hadde noen fine kvaliteter. Skikkelig solid, er den. Og så hadde jeg netopp fått noen vakre papirer i posten. Det maååte bare bli en eske full av vinterglede.

Hadde tatt noen flere bilder av den også, men uvisst av hvilken grunn fikk jeg ikke lagra dem i rette formatet. Må nok studere litt mer på Elements finesser for RAW-filer og konverteringer.

Men nå kom ungene inn fra ekspedisjon trening og krever en smule oppmerksomhet i form av kveldsmat. Det blei visst en hel ekspedisjon siden mildværet har laga flom over løypa og omvegen var heller lang. Lure som de er fikk de ordna seg skyss heim med noen som bor i en helt annen retning....

Heisann!!

Veldig kjekt at du kikker innom. Her har det jo vært heller musestille veldig lenge. Ikke har jeg vært sur og ikke har jeg vært syk. Men blogging, det har jeg ikke gjort de siste månedene. Ikke fordi det har mangla på vilje - tid, derimot, det har det ikke vært. Og grunnene til ikke-blogginga er både i flertall og attpåtil ganske gode. Men lysta, den har vært der. Så kan jeg jo håpe på at det blir mer nå når dagene blir lengre og sola varmer både det ene og det andre i løpet av dagen.

Om det ikke har vært mye blogging, så har det heller ikke vært mye hobbylering. Noen kort har det blitt det siste halve året, men de har forsvunnet ut av huset før kameraet rakk å komme i nærheten av dem. Og det betyr også at kameraet heller ikke har vært alt for flittig i bruk...

Kanskje noe av grunnen kan anes i Goethes kloke ord: "Ingen ting er verd mer enn denne dagen." Jeg har tenkt som så: at det kommer nok flere dager, andre dager, og da kan jeg kose meg med kortlaging og fotografering. Så har jeg brukt alle dagene som har vært til noe helt annet.

Mye har nok familien fått. Ikke minst av kjøring både hit og dit. De tre etterkommerne våre begynner å få rett så aktive liv. Og nå på vinteren har jeg oppdaga ei side jeg ikke har ant så mye om. Alle tre synes det er utrolig morro å gå skirenn! De genene har de i alle fall ikke fått fra meg! Jeg har aldri hatt startnummer på meg. Men våre tre, de går hjerne to renn hver helg! Da blir det ikke mye tid igjen til egne syssler, for det er klart at jeg vil være med å se. Og morro er det jo når de går fort og er fornøyde både med konkurransen og med plasseringane sine. Og det må jo innrømmes at jeg har med kameraet ganske ofte.... Men sannelig er det vanskelig å få gode bilder av sånne aktiviteter.

Kortet over her har blitt til i løpet av vinterferien som straks er over. Det skal ut på reise til varmere strøk. Ei flott jente på 18 som bor i Spania og som jeg er så heldig å være fadder for, skal få det.

Og så håper jeg at jeg plutselig kommer til å legge igjen et spor eller to til på bloggen om ikke alt for lang tid. Nå skal jeg over tunet og skravle litt med noen som reiser østover i morra.

 Takk for at du kikka innom og ha en nydelig kveld!



En sommer er over

Sommere har en tendens til gå så alt for fort. De liker visst å komme fort fram til høsten. Kanskje det er fordi det blir mørkere kvelder og tid for inneaktiviteter.

Likevel vil jeg gjerne holde litt fast på sommeren. Selv om ferien er over kan de jo gjerne bli noen flotte dager. Sånne som i går. Våkna på stølen til strålende sol og klar luft. Våkna også til to unger helt ute av form... Såpas ute av form at ferden gikk heim att til litt bedre sanitærforhold i kveldinga. (I dag er heldigvis formen mye bedre og alle ser lysere på livet :).) Men jeg rakk en moltetur før vi reiste heim :)

I fjellet er det ikke strøm eller datamuligheter. Der har vi tid til å spille kort, bade, gå på tur (noe det har blitt alt for lite av i år), utforske kameraet og treffe naboene.

Alle de gode dagene har gått alt for fort. Men vi kan se tilbake på gode og morsomme minner. Gode fiskemiddager med fisk rett fra vatnet, fiska av ungene noen seine kvelder. For noen lykkelige fjes da de kom i land kl. 23 og foreldra var mest interresert i å finne puta. Kunne vi skjenne på dem da? Niks :).

Og så kom dagen da vi begynte å slå stølsgraset i duskregn. Søkkvått i bakken og neste umulig å ikke sette seg fast. Tungt var det! Og ingen av oss syntes det var helt greitt at farmor på nesten 80 skulle være med på det. Gubbeluren ville heller at ho skulle lage bål av diverse gamle materialer og annet rask som tok opp plass i floren... Det varte ikke lenge før hele kyraflokken som settende for å finne ut hva vi dreiv med. Kanskje var det denne sommeren som var så våt at vi måtte tenne bål for å få tørka høyet....

Men dagene har vært fine også. Nydelig vær og gode bademuligheter i lag med familie og venner. Veldig kjekt med besøk, både i huset og på stranda :).

Nå merker jeg at det begynner å klø å scrppefingrene. Ikke umulig at det kan bli noen sider av det slaget, etter gammelt. Det var det stølsalbumet som venter på litt mer innhold...

Joda, høsten skal være velkommen. Det blir kjekt å komme i gang med både det ene og det andre :).

En sjelden hendelse

Å lage kort er ikke en sjelden hendelse. Det er jo snarere en regel, for mitt vedkommende.  :)

Men denne helga passa det sånn at svigerinna mi fylte år. Og at jeg kommer på besøk neste på dagen, det måtte markeres med en liten hilsen. Og så traff det seg sånn at bror min hadde invitert til overraskelses selskap den kvelden jeg kom. Veldig kjekt :)

Akkurat dette kortet skal forresten til ei niese som blir 11 neste helg.

I dag skal jeg kjøre noen mil til Son spa. Gleder meg veldig til ei uke på en fantastisk plass. Og det kan godt hende det blir en rapport eller to derfra i løpet i uka :)

En boks og et livstegn

Jeg har tatt turen over fjellet. Befinner meg i Østfold i SOOOOL. Og det er ikke det dummeste stedet å oppholde seg. Denne gangen er jeg på tur aleine. Grunnen er at jeg skal på kurs resten av uka og det kan jo godt kombineres med besøk hos slekta. Så nå sitter jeg ved kjøkkenbordet hos foreldra mine. Vi skal på bygdedag og da regner jeg med å treffe på både slekt og gamle venner. Kan jo ikke påstå at jeg renner dørenen ned hos folket her øst...

Denne boksen inneholder kremtopper (NAM) til kaffen. Boksen har jeg fått av en kollega som bruker hvitt i kaffen (hadde sju bokser stående på kontorpulten min, så nå var det tid for å pynte ;)). Og papirene har nettopp kommet i hus. Men siden jeg har elendig hukommelse på produsenter tar jeg ikke sjansen på å skrive noe om det.