Likevel velger jeg meg april. Ikke bare fordi det er "min" måned å markere at jeg er et år eldre, men like mye fordi den er så utrolig full av håp. Håp om nytt liv både i bed og flor. Om et par uker blir det små brekelyder å høre i smalfloren og ute jobber fuglene på høygir med reirbygging. Kveldene er lyse og morgensola titer snart inn i senga mi. Deilige vår!

Kanskje er skia brukt for siste gang denne sessongen. Lørdag som var blei Horgi opp arrangert for andre gang. I vi var med! Mann og eldstemann gikk opp. Rett nok er det ikke mer enn 7 km, men det er BRATT. 850 meter høydeforskjell er en god del. De to minste og jeg stifta bekjentskap med både ekspressheis og T-kroker. Og tross all min frykt og alle mareritt på forhånd gikk det jo bra. Ingen datt av og alle tre kom helt opp.
Morro var det å ta siste heisen opp og ønske de to store velkommen i mål. Rett nok var vinden litt mer enn godt var, så det blei ikke mange bilder, men her er i alle fall resultatet av den turen.

Dette er også også svar på en utfordring på scrappedugnad. Overskrifta er laget av skissepapir, utstansa Qk-bokstaver, aluminiumstape og hvit gelroller. Skikkelig morro å prøve. Synes det passa med de blanke bokstavene til merket kroppen fikk for å ha gjennomført.