Snart slutt på vinteren og en utfordring på scrappedugnad

Sola varmer i alle fall godt på trappa, og under granbaret titter krokusen fram. Deilig tid på året, hadde det ike vært for katteskiten som ligger midt i stien og all søla som henger på støvlene og legger seg på golvet. Eller sola som stadig minner meg på at vinduene snart ikke er gjennomsiktige lenger...

Likevel velger jeg meg april. Ikke bare fordi det er "min" måned å markere at jeg er et år eldre, men like mye fordi den er så utrolig full av håp. Håp om nytt liv både i bed og flor. Om et par uker blir det små brekelyder å høre i smalfloren og ute jobber fuglene på høygir med reirbygging. Kveldene er lyse og morgensola titer snart inn i senga mi. Deilige vår!

Kanskje er skia brukt for siste gang denne sessongen. Lørdag som var blei Horgi opp arrangert for andre gang. I vi var med! Mann og eldstemann gikk opp. Rett nok er det ikke mer enn 7 km, men det er BRATT. 850 meter høydeforskjell er en god del. De to minste og jeg stifta bekjentskap med både ekspressheis og T-kroker. Og tross all min frykt og alle mareritt på forhånd gikk det jo bra. Ingen datt av og alle tre kom helt opp.



Morro var det å ta siste heisen opp og ønske de to store velkommen i mål. Rett nok var vinden litt mer enn godt var, så det blei ikke mange bilder, men her er i alle fall resultatet av den turen.
Dette er også også svar på en utfordring på scrappedugnad. Overskrifta er laget av skissepapir, utstansa Qk-bokstaver, aluminiumstape og hvit gelroller. Skikkelig morro å prøve. Synes det passa med de blanke bokstavene til merket kroppen fikk for å ha gjennomført.