tirsdag 8. februar 2011

Om å nå sine mål

En ganske vanlig tirsdagskveld i heimen. Nåja, den har jo ikke vært tilbrakt i heimen før den siste timen. Det har seg nemlig sånn at det stadig er noen oppgaver som slett ikke kan gjøres her. For eksempel er det vanskelig å ha skileik på vaskerommet eller skjøytetrening i stua. Og konferransetimer for sjuendeklassingen bør også foregå på skolen. Skjønnt kanskje burde det innføres at lærere reiste heim til elevene sine? Litt skikkelig rekognosering for å se at... Eller kanskje ikke... Det hadde bare spart noen stakkars foreldre for litt kjøring og planlegging.

Men ett mål er nådd i det siste. Nå er rommet til minstemann av det skikkelig ryddige slaget. Høyskap av typen jøkken er innkjøpt og montert. Alle klær som var trøkka ned i kommoden har fått sine hyller. Og enda var det hyller til overs som kunne nyttes til både blader, traktorer og en hylende dinosaur. Dessuten har han fått sovestol. Også den montert etter alle kunstens regler og i denne stund antakelig i ferd med å bli innvia. Et lite forbehold der siden gutten sa at han kunne jo bare hoppe over i senga si hvis han pombestemte seg... I alle fall er det veldig deilig å ha en stol å sitte i når det skal leses høyt fra Tåkemantelkrøniken. Bedre leselys var det også der stolen står. Så målet er nådd - i alle fall nett i øyeblikket.

Neste mål er å ordne rommet til eldstemann. Han skal få seng av typen liten dobbelseng, arva etter ei tante. Det betyr at den gamle senga (som er korta i alle ender fordi den engang skulle puttes inn på det minste rommet i min barndomsheim, der det ikke var to meter mellom veggene) må ut.  Dessuten må senga få en litt annen plassering i rommet. Sånne forandringer liker ikke den gutten. At det betyr at han slipper å få vinden rett i øret når det blåser fra vest har ingen betydning. Han sover heller med lue...

Nå kan du jo kanskje lure på hvorfor det blåser inn i senga hans. Det er fordi vi hadde noen lure montører her en vår. De skulle legge inn radiobreibånd i huset og mente at det vart lurt å lage hullet der, siden antenna er rett på utsida av veggen. Resultat er at det kommer en ledning inn i hullet, kryper oppover veggen og videre opp gjennom et hull i taket, for så å snirkle seg over loftet og ut av huset i et annet hull, nedover veggen og inn på kontoret gjennom det fjerde hullet. Der er den tråløse senderen montert på kontoret. Forstå logikken den som kan...

I alle fall gleder jeg meg til at målet med enda ett ryddig gutterom blir nådd :)

Så er det mine egne mål. Det første er å få inn enda ei hylle på kontoret. Kanskje kan det føre til at diverse bøker slipper å ligge i alle mulige vinkler i de allerede fulle bokhyllene rundt i huset. Og at scrappealbumene mine kan få en plass der de kan finnes uten at halvparten av rotet mitt havner i en haug på golvet... Det målet har jeg stor tru på at jeg når neste uke.

Og så skal i alle fall en plan settes ut i livet i helga. Da skal snuppa og jeg på jentetur til Molde. Ut å reise i lag, bare vi to, på besøk til gode venner som vi ser alt for sjelden, men trives veldig godt i lag med. Det er virkelig noe å glede seg til.

Og nå er jeg sannelig et lite skritt nærmere bloggemålet for året: Skal det bli flere blogginnlegg i år enn noen av åra før er det nok best jeg har mere fart enn jeg har hatt siste ukene ;)

3 kommentarer:

Rosa sa...

Så nyyyydelege vinterbilder!

og eit kjempefint innlegg, rett og slett. Stor innsats med guterom og dugnadsinnsats innimellom alt det andre du har å henge fingrane i.

Kanskje er du på jobb imorgon? Hvis ikkje må du og snuppa ha ei superfin helg i Molde!! (eg er på kurs torsdag og fredag, men på plass imorgon)


Sov godt!

Bodil sa...

Så fine vinterbilder du har tatt.

Godt med litt bedre plass til klær og dinosaurer, hihi....

Nå har jeg rota fram litt stoff og symaskin. For nå skal jeg igang med å sy ett krabbeteppe til mitt første barnebarn som snart kommer til verden :)

Ha en riktig fin uke/helg, klem :)

lappetussa-Ingunn sa...

Det som er så herlig er at en kjenner seg så godt igjen! Har mine planer, men akkurat nå er det stillstand. Det er fordi en må ut av huset på alt mulig - som du sa. He He. Trur ikke vi er aleine om det heldigvis. Snakkes ikveld.