... ikke akkurat over kløverengen, men i alle fall på god veg inn i huset her.
En hektisk ettermiddag er over og det er visst tid for kveldsmat. Alle tre engene befinner seg under dyna og stua er helt min egen siden gubbeluren er på et årsmøte. Det er visst stort sett det han driver med for tida.
Dagen har vært av det effektive slaget. En del jobb og en god del annet både før og etter. Dette var den dagen vi skulle over på nytt telefonabonnement. Ny leverandør av mobile tjenester. Gubben var blitt overbevist av en dyktig selger... Det gubben min ikke hadde fått med seg var at alle tre telefonene våre var låst til forrige leverandør... Det blei en hel del fram og tilbake før alle prosedyrer var gjennomgått og rett simkort i rett telefon. Så nå er visst det meste i orden - trur eg. Og hvem var det som gjorde den jobben???
Så har det gått kast i kule med konferransetimer for begge gutta på skolen og rett på jobb. Jobben i dag var av det utadretta slaget. Jeg skulle sitte på "Kyrkjebenken" på amfisenteret. Servere kaffe og snakke med de som kom forbi. Alltid spennende om det dukker opp noen.
Forrige gang var det heller stille. Men i dag, i dag var det massevis av folk. Og ikke minst trangt om plassen.
Det første jeg så var et digert bord med masse varer utstilt - men ved siden av det var det igrunnen grei plass til benken, bordet og kaffen.
Det neste øyet falt på var en bil. En hel bil var kjørt inn på plassen. Der sto den og reklamerte for alarmer, midt mellom blomster pledd, dekketøy og lys - og meg og kaffen.
Etter tre minutter kom en lang stake av en kar inn med en artig koffert på slep. Den så praktisk ut, tenkte jeg, sikkert plass til mye der. Og det var det... To trekk-opp-reklame-skildt, en haug med skapdører og benkeplateforslag. Var det noen som ville formye kjøkkenet sitt?
Ikke ville de ha kaffe heller, men koselige var de, begge karene som holdt til der ;)
Etter opprydding av kaffeøkta mi satte jeg kursen for sjukeheimen. En heim jeg slett ikke har rendt dørene ned i. Fant parkeringsplass og inngang og visst at 2. etasje var plassen. Men trapp???? Etter diverse prøvde dører og bomturer kom en kjentmann. Trappa var rett ved inngangen...
Så var det litt mer leiting i rett etasje før jeg fant tanta jeg var på jakt etter. Ho hadde hjerneblødning for tre uker siden og er lamma i venstre side. Slekt og venner står i kø for å besøke henne - noe vi godt kan forstå, Men ho trenger igrunnen mye hvile, så vi har ikke vært der alt for mye. I dag var det endelig min tur. Ganske rart å se dama være så satt ut av spill. Samtidig som ho er helt utrolig til å sette humør i oss andre. Trur du ikke ho presterte å be meg hilse til konfirmantene mine! For de husker ho på til stadighet. Helt fantastisk!
Da jeg kom heim i ettermiddag hadde minstemann skrevet brev til farmor og tante. Han har nett fått taket på å lese og skrive, men noen lyder råtter seg sammen mot ham. Det må en smule "lokalkunnskap" til for å forstå at GUTRT betyr Gudrun :) Synes det var så morro å se at han har skrevet brev helt aleine at jeg måtte forevige det :)
I kveld har jeg vært skysskar for ei som har vært på besøk hos tante det meste av uka. Og det tok litt mer tid enn beregna siden det måtte hentes en fotball i leiligheten til tante. Den skal over fjellet til en grand-grand-nevø som blir 6 år til helga.
Nå er det tid for kveldsmat og å kose puta. God natt! :)