Mot nye høyder

Odd Norstoga har en fantastisk låt. (Nå, ja, det er vel strengt tatt mer enn en bra låt fra den karen...) Men jeg tenker på den om grisen. I denne sammenhengen strofa om kråkene: "Firogtjuge kråkur sit på ein madrass. Endå ei vil sitja, men her er ikkje plass."

I dag inviterte vi naboene på vafler og kaffe. Strålende sol og en liten vindtrekk. Nydelig ute i solveggen. Klart vi tar ut vaffeljernet og steiker ute. Og det varte ikke lenge før naboene kom ruslende borte i vegen.

Så kom Kristian springende og lurte på om det var nok vafler til at to fettere og en onkel også kunne få - også farmor, så klart. Joda, jeg hadde mista mjølposen i røra, så det var skulle holde, det. Det blei nemlig litt mer enn tenkt - nok til ei hel ukes forbruk, faktisk...

Snart var vi 11 og ikke sju som sto klare rundt jernet. Da kom det et glimt av rødt, av en liten rød bil, borte hos naboen. Du verden, overraskelses-besøk av en gammel onkel og tante. Kristian ut på oppdrag igjen - "De er ikke heime, de er hos oss. Vil dere også ha vafler?" Og med litt overtalelser av nabokona var vi snart 13 rundt vafflejernet.

På vår "vaffelmadrass" var det plass til alle som ville sitte. Og alle fikk vafler - den siste tok farmor med over tunet til slutt...

Og dette kan vel kalles dagens høydare. Når vi ikke tar med turen gubben og jeg tok før middag, den var nok høyere over havet:)

Og når vi snakker om høyder: I går var vi med på Horgi opp. Verdens bratteste motbakkeløp, i følge han som starta det hele. En skikkelig fest i strålende sol og med massevis av slitne, men du verden, så blide folk. Kan anbefale å være med på den festen, selv om jeg ikke vil uttale meg om motbakkene - holder meg til diverse skiheiser og nedoverbakker, jeg. ;)

Først var det Minicross. De yngste kunne gå så mange runder de ville i ei dertil eigna løype.

De som var litt større gikk ei skikkelig crossløype med hopp, motbakker, slalomsvinger, baklengsgange og som her: "Bjørkekratt".

Mat måtte vi også ha, pølser på termos og sjokolade i massevis. Det kan trenges etter store fysiske utskeielser.

De to karene i dette bildet gikk begge to motbakketraseen. Kristen på tid og greide andreplassen etter Frode Andresen. Vi måtte selvfølgelig opp på toppen for å heie dem i mål. Kristian gikk i turklassen og var så fornøyd fordi han rakk å være med på langrennscrossen også. En skikkelig bragd, spør du meg. Aldri i verden om jeg hadde greid det der! Men stolt, det er jeg!!

Og til slutt, ja da fikk alle tre ungene en ny hobby: Autografsamling. Denne jakka skal aldri mer vaskes har jeg fått beskjed om. Etter dagens dyst i sandkassa er jeg ikke helt enig i det...