Livstegn

Fredagskveld og helg. DEILIG! Denne helga skal jeg ha fri fra jobb, men blir nok aktiv nok på heimefronten.

I dag er kameraet mitt sendt til sjekk. Håper det ikke tar alt for lang tid. Føler meg reint naken uten. Det blir ikke det samme med kompaktkameraet... Selv om jeg nok skal ha det i lomma i løpet av helga.

Onsdag fikk jeg gjort alt jeg hadde tenkt. Nytt lys i stua. Noe så fantastisk som lys! Men lys og lys er slett ikke det samme.

Tanken var, den gang vi flytta inn, at bak den ene drageren i stua, der skulle det være lys. Lys som kunne virke litt indirekte. Vi satte opp, o skrekk og gru, to lysstoffrør!!! UÆÆÆ. Kaldt og ekkelt og slett ikke etter forventningene. I min tanke måtte det da gå an å ha dimmer på sånne rør, så kunne vi selv bestemme lyset....

Nå er røra lagt på hylla, i kjelleren (i det innerste mørke) i påvente av at det skal bli bruk for dem der.

I stua har jeg satt opp to lysskinner med tilsammen seks spotter. Noe så nydelig lys. Og her funker dimmeren. Veggen kommer fram (alt støvet kom fram) og jeg nyter det. Ikke blei det kortslutning heller.

Når jeg i samme slengen fikk noen ideer til hvordan vi kunne utnytte de møblene vi har på en bedre måte, i alle fall plasseringa, da var jeg rett så fornøyd.

Så nå spørs det når jeg får tid til å flytte bokhylla. Det blir nemlig skikkelig slitsomt, i følge seksåringen.

Finse 1222 og dagens tabbe

Gjett om jeg var fornøyd etter minsten sin seksårsdag. Jeg hadde fått tatt bilder, mange bilder, både av han og av alle på besøk. Hade jeg lagra dem??? Neida.(Sannelig godt at jeg hadde lagt ut noen få her, de har jeg i alle fall ;).)

Gjett om jeg var fornøyd. Stabstur til Finse 1222. Nydelig vær og kamera med. Funka kameraet??? Neida.

Linsa har funnet ut at den ikke vil være et CPU-objektiv lenger (jada, har finlest manualen nå). Og det forstår ikke kameraet noe som helts av. Det virker bare på manuelt. Kan jeg sånne innstillinger? Ikke i det hele tatt. Og da jeg skulle prøve å få det til så trykka jeg alt for fort på en knapp ...... Hjelp! Alle bildene på minnebrikka er aldeles borte. Den knappen het formatering.....

Likevel. Det er virkelig en fantastisk fordel med digitale kameraer. Der kan jeg jo se om den innstillinga jeg prøver på virker. JIPPI! Noen av alle de fantastiske motivene kom med - både kveld og morgen.

Så får jeg ta med kameraet til noen som kan med sånnt seinere i uka.

Nå er jeg heime att. Deilig. Men hue var nok en smule trøtt. Glemte helt at jeg hadde lovt ungene å hente dem på skileik. Gjett om det var noen nedslepte unger som kom tuslene etter hvert. 600 meter motbakke var litt mye for snuppa etter en lang dag. Ho sovna mens jeg leste for ho...

Men jeg trur ikke noen av dem hadde vondt av turen ;)

I morra skal jeg leike elektriker. I lovlige former. Lys skal det bli, bakom en drager. Og da skal jeg bruke stativ og ta bilde, trur eg.

Noen ganger

Noen gamger er er det ålrait. Hele dette livet, faktisk.

I dag er det nydelig vintervær og jeg kjenner helt tydelig at jeg er klar for å reise på siste konfirmanttur. Joda, det skal bli godt å komme heim att på lørdag og vite at det er gjort. Men nå, nå sitter jeg her og koser meg med tanken på alt jeg skal oppleve før den tid.

Bare tenk: Litt over seksti ungdommer kommer trampende inn med digre bagger og masse forventning. Stemningen er til å ta på. Nesten litt elekstrisk. Nesten to døgn i lag med mange. Litt spennende, litt skummelt. Og så skal de få lære noe mer. Finne ut litt mer om hva det er med denne kristendommen.

Og jeg, jeg gleder meg til å fortelle og ha forskjellige opplegg med dem.

Men før det har vi fått besøk. Noen ganger er det helt ålrait at elektrikeren kommer fordi han har ei luke. Det er vel ikke sånnt som skjer alt for ofte. Så nå får fryseboksen egen kontakt. JIPPI. Og i stua, der har vi en spot som en ikke-elektriker har satt opp (joda, det var meg...). I dag blir den forskriftsmessig. Og så har vi en dimmebryter som aldri har funka... Kanskje.....?

Joda. Noen ganger, ganske mange fakstisk, er det ålrait.

Nye sider

Og nei, ikke scrappbooking denne gangen. Nye og ukjente sider hos ungene. Rettere sagt hos snuppa mi.

I dag er det seks år siden minsten ploppa ut. Han kom tre og ei halv uke før termin og gjorde veien ut i friluft kort. Det var ikke meg i mot ;)

I dag har vi feira fra tidlig morgen. Fullt lys og sprellvåkne unger godt før sju. Juhuuuu!!!Ops. Men jeg var forberedt. Pakker og kamera innen rekkevidde.

Så var det skole og barnehage og jeg fikk noen deilige timer aleine. Tid til å lage kaker og gå tur med støvsugeren. Fikk til og med en tur i skogen for å plukke blomster. De fineste vinterblomstene jeg veit er einer :)

Så kom gjengen heim att og det blei fest med sju kjekke unger på besøk. Virkelig en flott gjeng.

Og det var da de n ye sidene kom fram. Snuppa kan fortelle historier. Lange historier, med innlevelse. Alle ungene satt musestille og jeg, jeg også. Helt faskinerende opplevelse. Håper ho fortsetter med sånne takter.

Og eldstemann kunne vann og papirkunster. Snakk om å få hjelp til å lage fest. Heretter skal ikke det bli noen sak :)

Nå vil jeg snart finne puta mi, men før det er det vist noen pizzarester som vil spises. Og sånne ønsker kan jeg godt oppfylle :)

Så til de grader, også

Sammenligna med de siste månedene av 2008 har scrappinga virkelig tatt av her. Dette er skikkelig morro. Håper det varer ved lenge.

I går gikk jeg løs på noen sommerbilder som har samla støv på pulten i lengre tid. Og tittelen sa seg selv.

Gutta hadde det aldeles kjempe kjekt med å lage brygge eller hoppeplass i vatnet. Og jeg koste meg med å scrappe. Har falt helt for arkene fra Maja Design. De er så vakre. Øverst til høyre står det: "Fyll inte livet med dagar, fyll dagarna med liv". Det kan jo være et godt motto for noen og enhver.

I dag blei denne sida til. Plutselig var det rå å trekke ut minsten si første tann. Gjett om han var fornøyd. At den forvandla seg til en 20-kroning litt vel kjapt var han litt tvilende de til. Den skulle jo ha liggi i et glass med vann... Og noen tannfe, det trur han IKKE på. "Det er bare dere som bytter om!"

At jeg alt har fått scrappa bildet er jo bort imot et lite under. Så kjapp er jeg virkelig sjelden. Måtte ta det med en gang. Spesielt kommentaren til minsten måtte settes på papiret: "Ja, ja. Da er det bare å vente på ei voksen tann, da."

Nå blir det antakelig noen tause dager, fra meg. Skal på konfirmanttur og regner ikke med å være kreativ på måter som lar seg vise her.

Ønsker deg noen fine dager.

Scrappelysten er tilbake

Etter lang tid uten at det har blitt produsert noe serlig annet enn kort og julehilsener har det jammen skjedd noe på scrappefronten her i huset. Julebildene fra 2007 er enda godt gjempt på harddisken, men de fra 2008 begynner å finne veien ut på papiret.

Farmor har en koselig tradisjon med å lage lysdekorasjoner med ungene. Det gjorde vi siste søndag før jul.

Snuppa var storfornøyd med sine presanger og det er ikke tvil om at gutta våre også var det. Overskrifta er det eldstemann som står for. Jeg sto fast, men da han så bildene var det ikke tvil om hva det skulle være.

Og så måtte pepperkakehuset i bakken. Det hadde på underligvis blitt både "musespist" og mista et hjørne av taket. Et vindu var slått inn og en halv vegg hadde havna inni huset... Det var like godt å knuse det mens det enda smakte pepperkake og ikke støv.

Skulle det fortsette på dette viset framover er det håp om at seksårsdagen til minstemann kanskje finner veien til papiret også. Kanskje jeg til og med kan få tatt et bilde av bursdagsbarnet... Femårsdagen blei ikke festa spesielt godt til papiret, og det det eneste bilde av gutt den dagen er skikkelig utydelig...

Småpuslerier

Kalenderen sier vinter, men ser vi ut vinduet kan en jammen lure. Der det før i uka var ei aldeles nydelig skiløype er det nå bare is og sørpevann. Og utenom løypa, der ligger graset ganske så grønnt... Kan jo bli forvirra noen og en hver.

Men vi har nå vært oss en tur ut i dag. Kon inn att søkk våte og de fleste av oss tok turen innom dusjen (som om vi ikke hadde fått nok vann...)

I går forlot det meste av julepynten stua og gikk i dvale på loftet. Noen løse deler ser vi jo at vi har glemt, men det får så være.

Og siden det er heller travle tider på jobb de nærmeste ukene har jeg rett og slett fått unna noen bursdagskort.

Dette skulle egentlig vært gitt bort i går, men bursdagen blei utsatt og kortet var ikke ferdig....

Snurringa ser sånn ut på den andre sida. Og til ære for fotografen henger det på tørkesnora :)

Og så regner vi med at det blir enda en bursdag neste helg. Så da måtte det bli et guttekort også.

Kunne godt ha laga flere, men tida strakk ikke helt til. Kanskje jeg skulle lage opp et lite lager. Det hadde ikke vært så dumt.

Etter neste helg har minstemann her i huset også bursdag. Holder på med et aldri så lite prosjekt der også, men det er litt hemmelig enda... :)

Nå er det kveldsmattid og så skal det vel leses en hel masse. Ha ei god uke:)

En søvnig vinterdag

Ute regner det på all den fine snøen, men inne er det lunt og godt. Skulle jo vært på jobb fra tidlig til seint i dag. Men natta gikk slett ikke etter planen.

Kan IKKE fordra at unger blir sjuke på nattestid. Og når de til alt overmål skal vrenge magen ut in mange ganger.... Foreløpig er det bare minsten som har hatt en omgang. Og foreløpig skyller jeg på kveldsmaten og ikke noe virus. Dessuten er han skikkelig blid og i siget her nå. Godt er det.

I går oppdaga jeg at Maja har laga et nydelig snurrekort. Beskrivelse ligger på InkyWinks. Den er verd å kikke på.

Her er mitt kort.

Måtte prøve ut både ett og hitt, så det tok si tid. Morro var det.

Her er baksida av snurren. Brukte en primablomst med en metallblomst i midten. Den blanke metalldingsen er en søt liten pusekatt, men det går det visst ikke an å se her...

Og på baksida er mitt nye personlige stempel. I dag går kortet i posten til ei niese som fortjener det.

Ha en fin dag:)

GODT NYTT ÅR

Da er det gamle året borte og kommer ikke mer tilbake. Det som er gjort, er gjort , og det som ikke er gjort... Hvem veit, kanskje kommer tid til sånne ting seinere.

Det nye året ligger forran meg med nye muligheter. Her finnes ingen nyttårsforsetter. Likevel er det noen ting jeg ønsker meg mer av framover:

1. Tid og overskudd til å scrappe mer.

2. Gode dager i lag med mann og barn.

3. Å gå fra jobb og vite at det jeg har gjort den dagen var nett nok.

Det siste trur jeg kanskje kan resultere i de to første :) Så da er det bare å ta fatt. Året startes herved med en ekstra fridag. Den skal brukes til å ta i mot gode venner til overnatting. Og så skal vi to mødrene snakke og filosofere over vårt felles yrke og alle andre tildragelser vi kommer på. Gjett om det skal bli kjekt.

Og året som gikk? Det blei behørlig fada ut med panoramautsikt over Vangen:

Og med stjerneskudd av årgangsvare. Funnet i ei hylle i bestemorhuset. Og det var godt for husfreden.

Men rakketer trengte vi ikke. Det sørga halve bygda for.