En helt vanlig mandag med bilbytte.

Ei ny uke er i gang og forrige ukes bilder er kommet på plass i arkivet. Det skal bli morro å få ei bok av dette året om et års tid.

Denne uka har jeg vinterferie. Jeg, ungene våre og halve slekta ellers også. Det betyr at det alltid er et par unger ekstra i og rundt huset. Minstemann var heller trøtt i kveld etter å ha leika uhemma med en fetter det aller meste av dagen.

Snuppa og jeg har har hatt oss jentetur på Vangen. Det skulle kjøpes nye vinterstøvler til føttene hennes og kjøleskapet trengte påfyll av både det ene og det andre. Dessuten var det noe bilstyr. Denne gange må begge bilene på "ferie" til noen som kan ordne opp. Den minste og nyeste blei brått innhenta av EU-kontrollen. Og der var det ett og annet som pent måtte fikses. Veldig greit med lokalt verksted og mulighet for å låne bil. Det hele skulle være ganske fort gjort på fredag...

Litt utpå dagen, den samme fredagen, ringte verkstedet og spurte pent om de kunne få låne bilen litt til... De hadde ødelagt hjullageret... Joda, helt greit, lånebilen kunne gått få kjøre på våre veier i helga. Da jeg kom heim, med lånebil den samme fredagen, bekrefta gubben at mine mistanker om undelige skranglelyder i høyre forhjul ikke var bare isklumper. Løse fjørfester er ikke noe å leike med og biler i fjørfellinga....

I dag blei gamlebilen bytta med nyebilen og lånebilen står fremdeles i garasjen vår på ubestemt tid.

Men ellers har vi det bra alle sammen. Jeg kan til og med bekrefte at kyra har det bra. Har vært med på mjølking for første gang på veldig lenge. Koselig er det, med god varme og dyr som kommer stikkende med nesa for å sjekke hvem denne frua i gubbens fjøsjakke er. og veit ho egentlig hva ho gjøre? Vi blei i grunnen enige om at jeg ikke har glemt gamle kunster og at det fint går an å melkes av kona på gården. Kjekt var det! Og så er det en smule praktisk å gjenoppta gamle kunster.  Fredag skal gubben til Oslo og jeg skal være

fjøsmester, i alle fall litt av dagen.

Siden det nå er vinterferie kan det jo faktisk hende at det kan bli flere blogginnlegg i løpet av uka. Kveldene er i alle fall ikke fulle av møter om enn dagene er fulle av unger.

Noe som ikke er så bra er at vår kjære tante oldebesta ligger på sykehuset etter hjerneblødning. Plutselig blei livet hennes snudd aldeles helt på hue. Rart å se henne på den måten, ho som alltid har vært full av fart og morro. Men humøret og omtanken, det har ho. Tenk å ligge å lure på om det ikke må kjøres opp løyper på nytt etter snøen som kom i natt. Og at vi må huske å takke han som kjører. Noen og enhver kan få satt livet i perspektiv av å møte den dama. Kan ikke gjøre annet enn å takke for at jeg har fått bli kjent med henne.

Tusen takk for at du tar deg tid til å kikke innom :)